Selv om PT og Dilma fortsatt har mange tilhengere, mottar hun ikke den samme støtten fra en samlet venstreside som ved tidligere valg. Vekstøkonomipolitikken som har vært PTs parole siden Lulas regjering tidligere på 2000-tallet har favorisert agro-buisness i landet, og jordreformen som mange jordløse bønder trodde ville bli en realitet under PT regjeringen, synes fjernere enn noen gang. De Jordløses bevegelse (MST)s okkupasjoner har i delstaten Mato Grosso ventet i over 12 år på å få tildelt jorden bøndene okkuperer samt tilgang på offentlige programmer som kan styrke familiejordbruket. Samtidig har flere av de store soyaprodusentene i delstaten gått åpent ut og støttet Dilmas kandidatur. MST, som ble skapt under samme politiske konjunktur som PT har som samlet bevegelse ved dette valget ikke støttet PT, og bevegelsen har gjennomført flere store jordokkupasjoner under valgkampanjene og ved det vist at uavhengig av regjerende parti er det for MST kamp og konstruksjon fra grasrota som kan føre til sosial endring i Brasil.
Gjennomføringen av fotball-VM medførte en skyhøy overføring av offentlige midler til transnasjonale selskaper. Dette samtidig med at om lag 250 000 mennesker mistet sine hjem under byggearbeidene i forkant av VM. Lagt sammen med utstrakt bruk av militærpoliti mot unge demonstranter i delstater som Rio de Janeiro og Sao Paulo har dette styrka politikerforakten, og styrka kravet om nedleggelse av militærpolitiet som ble etablert under diktaturet i Brasil. Bevegelsen for gratis kollektivtrafikk, Movimento Passe Livre (MPL), som ble kjent etter fjorårets kraftige juni-protester, har også gått ut i media og sagt at ingen av kandidatene står for de urbane reformene MPL mener Brasil trenger.
Mens mange brasilianere har stemt blankt ved årets valg i protest mot manglende parti-politiske alternativer, eller fordi man ikke lenger har tro på at det politiske systemet kan føre til dypere sosial endring, har også mange stemt frem Dilma under tvil. Det er snakk om pragmatiske stemmer for å hindre at høyresiden vinner frem med ytterligere privatisering og enda mere nyliberalisme. Mange har også stemt på PT for å sikre Brasils fortsatte deltakelse i de Latinamerikanske bolivarianske integreringsprosjektene, som ALBA og Unasur.
De utelatte
Om Dilma eller Aecio går av med valgseieren vil mange samfunnslag fortsatt være oversett av det politiske Brasil. Brasils underklasse har gjennom statlige hjelpeprogrammer fått noe bedre økonomiske vilkår men uten å inkluderes i beslutningsprosesser om politiske prioriteringer som omfatter deres liv. Boligspekulasjon og transnasjonale entreprenør-selskaper, gruveselskaper, vannkraft og monokultur prioriteres fremfor lokalsamfunns rettigheter.
Samtidig med presidentvalget gjennomføres også valg av delstatskongressmedlemmer, føderale kongressmedlemmer, senatorer og delstatsguvernører. Kvinner er underrepresentert i brasiliansk politikk. Per idag er under 9 prosent av kongressmedlemmene kvinner, og av årets kandidater var kun 31 prosent kvinner. At to av tre presidentkandidater var kvinner er derfor ikke et tegn på at likestillingen er i havn i Brasil
Av tilsammen 25. 919 kandidater til de ulike postene var kun 83 urfolk. Urfolk, som representerer i underkant av 1 prosent av Brasils befolkning, kommer fra 305 ulike folkeskag, og snakker minst 274 ulike språk, ifølge det nasjonale statistiske instituttet IBGE. Tildelingen av urfolks landtitler går sakte, og i 2012 gav Dilma Energi og gruve-departementet uttalelsesrett før landrettigheter tildeles. Fremtiden til urfolk vil også i stor grad avhenge av hvordan kongressamensetningen blir. Bancada Ruralista, er en politisk front fra høyresiden som fremmer interessene til jordeierne i Brasil, og har blant annet forsøkt å få kontroll av jordtildelingene til urfolk, bremse arbeid for å bekjempe slavearbeid og miljøværnarbeid i Brasil. Ved slutten av valgdagen så det ut til at Bancada rural vil komme styrket ut av årets valg.
Brasils svarte befolkning er også underrepresentert i det politiske systemet. Mens den svarte befolkningen utgjør omlag 70 prosent av landets befolkning, utgjør kun 44 prosent av kandidatene til de ulike postene under gårsdagens valg. Et oppgjør med en utbredt rasisme i Brasil har heller ikke vært et tema under valgkampen. Bare siste år har 2200 unge svarte blitt drept av militærpolitiet i Brasil. Blant flere graverende saker som har skapt avsky er Claudia-saken, hvor en kvinne i Rio de Janeiro ble slept etter en politibil til hun døde tidligere i år. I årets politiske kampanjer har Brasils sorte befolkning vært nevnt nesten utelukkende i forbindelse med sikkerhetspolitikk og kriminalitetsbekjempelse.